Bjørn Sæbø publiserte 11. desember i RA Stavanger en kommentar med tittelen «Kultur i Stavanger? Vi er da bedre enn Bergen?» Sæbø påpeker blant annet hvordan et foreslått kutt i støtten til Stavangers kulturliv vil ramme det såkalte frie feltet.
Maijazz har gitt en kommentar tilbake på dette som ble publisert 18. desember i RA Stavanger.
Debattinnlegg i RA Stavanger kan du lese her
Ifølge Bergensavisen skårer Stavanger bedre enn Bergen på 9 av 10 kulturindikatorer. Vi hører også ofte at Stavanger kommune bruker mer penger på kultur per innbygger enn mange andre store norske byer. Men dette gjelder – i den grad det faktisk gjelder – satsingen på institusjonsteatre, faste orkestre, bibliotek, museer, kunstformidlingssteder og idrettsanlegg. Ikke den virksomheten som foregår – tidvis litt over, men ofte under den kommunale radaren – i deres kulturelle underskoger. For ikke å snakke om uforutsigbarheten som har manglet i mange år.
Situasjonen for det frie feltet oppleves av oss som jobber i det mer som 9 – 1 til Bergen over Stavanger.
Vi som arrangerer Maijazz har kjent kommunens undervurdering av det frie feltet på kroppen i en årrekke.
«Sevland-perioden» i Stavangers politiske historie ble en opptur for satsingen på kultur. Maijazz i Stavanger og Nattjazz i Bergen fikk for 15 år siden 900 000 kroner hver av sine respektive kommuner. De to arrangementene var ikke de største jazzfestivalene i Norge, men kanskje, på det tidspunkt, de mest dynamiske.
I 2024 er bildet annerledes. Bidraget fra Bergen Kommune til Nattjazz er økt til ca 1,8 mill. Tilskuddet til Maijazz er det samme som det var for 15 år siden – 0.9 millioner. Og norske kroner er som kjent ikke like mye verdt i år som i 2009.
Tilskuddet til Maijazz er det samme som det var for 15 år siden. Vi har siden da, hatt en samlet inflasjon på nesten 50 prosent. Årets tilskudd til Maijazz ville vært verdt vel 600 000 kroner om vi hadde mottatt den i 2009. Vi har med andre ord opplevd en nedgang på rundt en tredjedel i kjøpekraft-justert støtte. Mens Nattjazz kan notere seg for en oppgang på om lag en tredjedel.
Andre arrangement i andre norske byer som Maijazz kan sammenlignes med, har for lengst fått gehør for om ikke annet inflasjonsjustering av den årlige støtten.
Maijazz har eksister i 37 år. Ingen annen festival i Stavanger har klart å overleve så lenge. Noe må vi da ha gjort rett?
Vi er langt fra det eneste arrangementet i byen som føler kommunenes manglende evne eller vilje til å indeksregulere sin bistand til det frie feltet på kroppen. Stavanger Kammermusikkfestival som har holdt det gående nesten like lenge som Maijazz gjør det også.
Som Stavangers offentlige kulturinstitusjoner er Maijazz også avhengig av tilskudd fra både Rogaland Fylke og Stavanger Kommune for å få tilskudd fra Staten ved Kulturrådet. Det virker som om fylkes- og kommunepolitikerne ikke ser denne sammenhengen for oss som ikke er definert som offentlige institusjoner. Selv om de samme politikere i festlig lag – og publikum – omtaler oss som en institusjon i regionen.
Vi er glade for at politikerne ikke rører institusjonskulturen, men oppgitt over konsekvensen – at når det skal kuttes er det det igjen og igjen det frie feltet som legges under kniven. I det store bildet er det, som Sæbø og andre har påpekt, små penger det handler om. Samtidig vil vi hevde at det er her både kommunen og fylket får mest igjen for investeringene. Maijazz har trass i kulturpolitikken i Stavanger klart å lage en festival i toppen internasjonalt.
Vi mener Maijazz har fått til mye – det nevnes Stavanger Symfoniorkester og Rogaland Teater. Veldig bra institusjoner, men uten en representant fra det frie feltet, Maijazz, så hadde vel ikke Stavanger Symfoniorkester blitt dratt ut av komforsonen med «crossover» prosjekter så tidlig som i 1994. Slike prosjekter var unike, ikke bare i Norge, men også internasjonalt.
Vi har lagt vekt på å bygge bro til institusjonskulturen ved blant annet å kople Stavanger Symfoniorkester til ikoniske jazzartister som Ralph Towner, Herbie Hancock og Joe Zawinul – og til med fått til ett bestillingsverk for Maijazz og SSO komponert av Palle Mikkelborg. Vi har også prøvd å tenke utenfor boksen når det gjelder spillesteder. Konsertene med Jan Garbarek og Hillard Ensemble i Hylen og Tonstad kraftstasjoner går det ennå gjetord om i Europa.
Hva står for fall hvis kuttene forsetter? Må vi droppe det unike samarbeidet «Maijazz Kids» vi har fått til med Kulturskolen? Må vi skrinlegge støtten til UiS jazzorkester Bjergsted Jazzensemble og til Kitchen Orchestra som har gjort det mulig for byens mest talentfulle musikere å møte sine forbilder? Må vi kutte initiativ rundt om på byens videregående skoler? Må vi innse at vi ikke lenger klarer å bringe de største internasjonale artistene til byen? Må vi ta Internasjonal ut av Maijazz navnet?
Ta en kikk på artistene vi har hentet gjennom 37 år til regionen.
9-1 bedømmelsen av Stavangers versus Bergens kulturliv får en sur bismak overfor slike utsikter.
Photo: Svein Erik Fylkesnes