Eivind Aarset er en av disse sjeldne musikerne som har klart å skape sin helt egne og umiskjennelige identitet: En formidabel dynamikk der han i det ene øyeblikket spiller de sarteste tonene som noensinne har kommet ut av en elektrisk gitar, og i neste øyeblikk den mest brutale støyen du kan tenke deg. Samtidig har han en enestående evne til å lytte og kun spille det som musikken krever. Trangen til å utforske nye musikalske retninger har ført ham til samarbeid med storheter som Jon Hassel og Laurie Anderson, og tre tiår med en imponerende egenproduksjon, i tillegg til medvirkning på flere sentrale utgivelser i nyere norsk jazz, for eksempel Nils Petter Molværs «Khmer».
Lydlandskap er et etter hvert ganske forslitt uttrykk, vi skal være de første til å innrømme akkurat det, men passer det ikke likevel litt på musikken til Eivind Aarset? Musikk er av natur lineær, en fortelling i tid, men av og til kan man få følelsen av tredimensjonalitet, at musikken har en nesten konkret bredde og dybde. Som å se på et maleri bli til, strøk for strøk. Med en utvidet rytmeseksjon er det heller ikke noen tvil om at det er liv i landskapet! Aarsets foreløpig siste plate, «Phantasmagoria or a Different kind of journey» kom i 2021. Den er fortsatt verdt å utforske.
Eivind Aarset – gitar, Audun Erlien – bass, Wetle Holte – trommer, Erland Dahlen – trommer
Photo: Roger Urhaug