Arkiv:
Maijazzartikkel
2015

Holland endelig verdensmester?

Nederland, ofte kalt Holland, har aldri greid å bli verdensmester i fotball. Bare nesten. Nå spørs det om ikke Dave Holland ordner opp med det på jazzfronten.


Tre finaler har det blitt på Nederland, eller Holland, men altså aldri noen VM-seier. Dave Holland Prism derimot er både i finalen uansett turnering og med det de viste oss i Stavanger er de også blant klodens heftigste jazzkollektiv for å si det slik. Her vil det aldri bli spilt noen finale, men det trengs heller ikke. Med et band bestående av gitarist Kevin Eubanks, trommeslager Eric Harland og pianist/elpianist Craig Taborn, har den elegante engelskmannen Dave Holland, opprinnelig fra Wolverhampton, satt sammen nok et toppband. Helt siden han tok turen over til USA fra fotballøya på slutten av 60-tallet for å bli Miles Davis´ bassist, har Holland vært en del av bassismens elitedivisjon. Slik er det fortsatt og jeg lurer faktisk på om Prism er et av de beste bandene Holland har hatt gjennom hele sin lange karriere.

slipp energien løs

Det blei ikke sagt mye fra scenen, men smilene fortalte oss at også de fire hadde det storveis. Den eneste låta som ble introdusert var ekstranummeret «Breathe» av Harland, men jeg har mer enn en mistanke om at mesteparten er skrevet av far sjøl. De cirka 10 låtene gikk nesten i ett uten avbrudd og vi fikk oppleve en organisme som levde noe så voldsomt hele veien. Til tider er låtene nesten rocka og de fire stortrives også i et slikt landskap. Deretter følger hele spekteret av uttrykk og både kollektivt og individuelt -Taborn leverte et hinsides elpianokor der Harland skapte rytmiske spenninger, Eubanks fortalte oss hvor godt det var å få slippe energien løs etter mange år som TV-stjerne hos Jay Leno og Holland er intet mindre enn bautaen som holder det hele sammen og sender Prism ut i diverse retninger. Storveis – intet mindre. Holland har så avgjort vunnet – uansett hvilken tittel det er.

en hyllest til jazzens førstedame

Torsdagskvelden under årets MaiJazz blei innleda med en hyllest til Billie Holiday, som ville ha fyllt 100 år i april om hun hadde fått leve. Slik Lady Day levde livet sitt, var det nok ingen fare for det. Hun blei bare 44 år og døde i 1959. Bedre lag til å hylle jazzens kanskje største vokalikon enn svenske Jan Lundgren Trio med sjefen på piano, landsmann Hans Backenroth på bass og danske Kristian Leth på trommer som fundament og med den amerikanske tenorsaksofonisten Scott Hamilton og vår egen vokaldronning, Karin Krog, finnes knapt.

Etter en liten halvtime med kvartett, var det klart for Karin Krog. Hele veien var det utelukkende låter forbundet med Billie Holiday som stod på repertoaret – både kjente og ukjente. Til og med Krog sang ei låt for første gang denne kvelden – «Foolin´ Myself». Vi blei servert alt fra Holidays tidligste sanger som «Easy Livin´» via mange av hennes mannehistorier – «My Man» til kjærlighetslåter som «You Don´t Know What Love Is», «Lover Man» og «What a Little Moonlight Can Do». «Some Other Spring», som Krog også har gjort på plate med Dexter Gordon, var et av mange høydepunkt. Kvelden blei avslutta med et bevis på Holidays egenrådighet i «Ain´t Nobody´s Business What I Do» pluss legendariske «God Bless the Child» og «Fine and Mellow» som ekstranummer. Det virker så urettferdig lett og ekte når slike giganter tar for seg dette klassiske materialet. Det er det sjølsagt ikke – lett altså, men med den historia og den ballasten de sitter på, så blir det slik. Vi fikk være med på en strålende hyllest til «jubilanten» Billie Holiday – intet mindre.

Karin Krog
Soundcloud

 

Billie Holiday
Spotify

 

Ibrahim Electric
Spotify

Tøff, groovy musikk ute et eneste hvileskjær

Gitarist Niclas Knudsen, trommeslager Stefan Pasborg og organist Jesper Tuxen utgjør til sammen noe av det heftigste Danmark har å by på – Ibrahim Electric. Trioen er ei energibombe av et band – her blir det ikke spart på noe som helst – og vår lille svipptur innom Folken fortalte oss at danskene på alle vis hadde tenkt å løfte forsamlinga inn i natta. Tøff, groovy musikk ute et eneste hvileskjær. Noe av det aller hyggeligste ved en festival som MaiJazz er at man treffer mennesker og musikanter også utenom scena. Før natta tok undertegnede traff vi tre av Nordens aller største bassister gjennom alle tider – Bjørn Alterhaug, Hans Backenroth og ikke minst 81 år unge Georg Riedel – mannen bak Pippi Langstrømpe-klassikeren og mye, mye annet – til et hyggelig møte. Flott måte å avslutte en meget vellykka MaiJazz for min del – nå går turen til Trondheim og Jazzfest og nye rapporter derfra kommer gjennom hele helga.
___

andre artikler