Arkiv:
Maijazzartikkel
2015

Fredagskveld med blågrass

Fredager er alltid en happening på skandinaviske jazzfestivaler. Derfor hadde vi store forhåpninger for fredagen på årets Maijazz.


Konsertrekken startet med den relativt unge bassisten Ellen Andrea Wang Trio, hvor hun spiller sammen med pianisten Andreas Ulvo og trommeslageren Erland Dahlen. Ellen Andrea Wang er en bassist og vokalist fra Søndre Land (på gærne sida ta Mjøsa), og hun synger og spiller bass i en slags Esperanza Spalding-tradisjon, hvis det kan kalles en tradisjon. Hun skriver fine låter, og hennes hyllest til Randfjordsferja var en perle. Andreas Ulvo er den perfekte pianist i denne sammenhengen. Han har kjempestore ører, og kommenterer og støtter opp under Wangs spill og sang på en perfekt måte. Erland Dahlen er en av de beste trommeslagerne i Norge, som bringer det beste ut av de andre musikerne, samtidig som han spiller tett og originalt. En flott fredagsfestivalåpningsseanse.

jazz og stadionrock

Deretter var det duket for «takk for prisen»-konsert med fjorårets vinner av Morten Mølster-prisen, Vidar Schanche. Morten Mølster var en lokal gitarist og gründer, som gjorde mye for populærmusikken i Stavanger før han døde i 2013, kun 50 år gammel. Gitaristen Vidar Schanche var fjorårets vinner av prisen, og sammen med trommeslager Ståle Birkeland, fiolinist Nils Økland, saksofonist Arild Hoem, bassist John Lilja og vokalist Sindre Vagle, serverte han en konsert i skjæringspunktet mellom jazz og stadionrock. Det lurer en rockegitarist i Schanches sjel. Men jeg savnet originalitet og gode ideer i komposisjonene, selv om de dyktige musikerne gjorde en god jobb for å få det hele til å låte profesjonelt og fint.

Bassisten Bjørn Alterhaug er en nestor i den norske jazzen. Han besøkte Maijazz i går kveld, sammen med en annen nestor, barytonsaksofonisten John Pål Inderberg, pianisten Vigleik Storaas, altsaksofonisten Frode Nymo og trommeslageren Erik Nylander. Her fikk vi servert solid «jazz-jazz» med klare røtter i det amerikanske 50-tallet, samtidig med at de «lurte» inn noen norske folketoner og skandinavisk jazz ala Lars Gullin inn i settlista. Bassisten Georg Riedel /spiller her på søndag med datteren Sarah i deres nydelige Pippi-program) satt i salen og koste seg storligent, for her fikk vi musikk han kjente fra sitt lange jazzliv.

jazzens ytterkant

Så avsluttet vi fredagskvelden med de unge musikerne i Bjergsted Blågrasslaugmed fiolinisten Ola Kvernberg som gjest. Bjergsted Blågraalaug er i hovedsak studenter ved jazzlinja ved byens universitet, og inneholder musikere med nesten skremmende kunnskaper om den musikken de fremfører. MunnspillerenThorleifur Gaukur Davidson, opprinnelig fra Island, er et funn, og sammen med de andre musikerne ga de oss en stund i selskap med musikk i jazzens ytterkant, med klare hentydninger til Bela Fleck & the Flecktones, med den glitende fiolinisten Ola Kvernberg på topp. Fullt hus og stormende jubel i det flott  nyoppussede Sting. Deretter var det jam med en rekke av byens jazzstudenter, før fornuften tok meg i nakkeskinnet og dro meg tilbake til hotellet.

I dag fortsetter moroa med Greame Stephen Trio i Arkivet kl. 13:00, det unge bandet Significant Time med saksofonisten Andre Roligheten og trompeteren Hayden Powell som gjester, Mathias Eick Group, Jacob Young, vokalfenomenet Emilie Nicolas og studentbandet Martin Nodeland Kvintett med trompeteren Roy Nicolaisen. Men det vi gleder oss mest til i dag er, selvsagt, Paal Nilssen-Love Large Unit, et av de tøffeste større endemblene ved siden av Fire! Orchestra på dagens jazzscene!

___

andre artikler