Blir man et bedre menneske av å lytte til jazz på maijazz?
Det er kanskje litt rart at en fyr som verken er politiker eller musiker, og attpåtil østlending, skal forsøke å si noe fornuftig om mai:jazz. På mange måter er jeg en tilfeldig turist med backstage pass i jazzens verden som har vært heldig og fått lov til å jobbe med mai:jazz. Jeg har både fra inn- og utsiden sett engasjementet og innsatsen som legges ned for å skape festivalen.
Det hele startet for 23 år siden, da ringte jeg min venn Morten Mølster og lurte på om vi kunne få lov til å sminke ham blå i fjeset. Vi kunne like gjerne duppa hele hodet hans i en bøtte maling, og kanskje angret Morten på at han ikke hadde insistert mer på photoshop. Tre uker senere stod han fortsatt i dusjen og slet med å få de siste restene av blåmaling ut av ørene. Uansett, resultatet ble en ikonisk plakat, og en spesiell konsert for spesielt interesserte i kjelleren på Sting.
Plakatene har vært viktige for å synliggjøre festivalen. Det har vært store internasjonale og nasjonale stjerner, det har vært artister som er smale og det har vært unge, lokale og totalt ukjente talenter. Et mangfold som er typisk for mai:jazz. Det er også et poeng, i lys av likestillingsdebatten som kommer hvert år etter Spellemannsprisen. På mai:jazz står likestillingen sterkt. Det har vært temmelig nøyaktig 50 % mannlige og 50 % kvinnelige artister som har fronta festivalplakatene.
I starten av vårt samarbeid hadde jeg ikke et sterkt forhold til verken jazz eller mai:jazz, men det har endret seg. Jeg har lært mye underveis, både om jazz og om mai:jazz. Det er spesielt to observasjoner som jeg har lyst til å dele.
Den første observasjonen handler om fordommer.
Jeg hadde, kanskje i likhet med mange andre, noen fordommer mot jazz og jazzfolk. Tenkte at de var litt introverte typer med høyhalsede gensere som likte seg best i lokaler med dunkel belysning. Der så jeg for meg at de nippet til rødvin og de lyttet til musikk som kanskje ikke kunne beskrives som umiddelbart tilgjengelig.
Det jeg derimot har erfart er at jazzfolk generelt, og spesielt jazzmusikerne jeg har møtt er helt uten unntak både hyggelig og åpne. I år har jeg hatt spennende samtaler med to festivalaktuelle artister: Benedicte Maurseth og Simin Tander, om hvordan jazz kan samhandle med tradisjonsmusikk, om hvordan musikk kan få deg til å kjenne hvor liten du kan føle deg i møte med mektig natur eller om hvordan det er mulig å formidle følelser gjennom et språk du ikke forstår. Samtaler som har gjort meg nysgjerrig og fått meg til å lytte på to fantastiske utgivelser, og konsertene på mai:jazz vil garantert glede publikum.
Noe av mest spennende har vært å oppdage at jazzmusikere er nysgjerrige på det de sjøl holder på med. Det kan vi lære noe av. Å være nysgjerrig på det du driver med er en god egenskap. Jazz er samspill som er helt avhengig av at du er åpen for å lytte. Artistene byr på noe som ofte er ganske personlig, men likevel tør de å legge sjela i det og løfte det fram i scenelyset. Det er fascinerende og alt annet enn introvert, det er inkluderende.
Den andre observasjonen handler om rekkevidde.
En liten fotballanalogi, jeg er fan av Barcelona, både fotballen og filosofien de legger i sitt slagord: Mes Que Un Club – mer enn en klubb.
Maijazz er også mer enn bare en festival. Det er identitet. Det er et rikt bidrag til kulturlivet og byen. Sett utenfra er det lett å tenke at det bare er en festival. Det har jeg sett fra innsiden at det ikke er. mai:jazz er en fanebærer for mangfold og et alternativ for alle som tiltrekkes av det som ikke er mainstream. En by som ønsker et rikt kulturliv trenger en bredde, og ikke bare det som er lett å selge til mange. Det er lett å ta ting for gitt, og mai:jazz har jo alltid vært der. Et like sikkert vårtegn som hestehov i veikanten.
Å se det det utenfra gir kanskje noen andre perspektiver. Jeg som jobber med markedsføring har et mantra. Det du skal si på vegne av noen må være sant og relevant for dem du skal snakke til. En sannhet på vegne av mai:jazz til publikum, kulturpolitikere og sponsorer er: IKKE ta det for gitt. Det å drive en festival og en så bred innsats for kultur i et utvidet begrep kommer ikke av seg selv. Artistene trenger responsen fra publikum for at det skal leve. De som bruker tid og krefter på å skape en festival trenger også å bli sett. Alle de frivillige, alle som bidrar, som ser etter synergier og som ønsker å berike Stavanger som en kulturby trenger ikke bare å bli sett for jobben de gjør, men også å få den støtten og forutsigbarheten som gjør det mulig.
Jeg opplever at mai:jazz, i likhet med jazzmusikerne, også er nysgjerrig på det de holder på med. Tenker hele tiden på hvordan de kan åpne dører og utforske muligheter for å skape noe mer og varig, ut over det å arrangere den beste jazzfestivalen. Samarbeidet med Kulturskolen og Universitet i Stavanger er unike eksempler på å bruke kompetansen og innsatsen ut over formatet og bli en aktør som bidrar til kulturlivet gjennom hele året, og ikke bare med musikkopplevelser for artister og publikum i en liten uke på våren.
Å lykkes handler ofte om å stole på det du gjør. Ikke gå lei og tenke at du må gjøre noe annet. Tørre å spille den samme insisterende tonen. Gang etter gang. År etter år. Det er lett å tenke at det er en selvfølge, og derfor er det viktig å være bevisst på denne innsatsen. Det er krever mye av mange. Maijazz er innsats og engasjement som får ting til å skje. Gjennom rause samarbeid og iver etter å skape noe. Løfte fram unge talenter. Gi dem mulighet til å vokse. Skape møter mellom artister. Møter mellom artister og publikum. Møter mellom mennesker.
Det har en verdi. Det er rekkevidden til en festival som er mye mer enn bare en festival. Noe å tenke på for alle som bevilger penger til kultur, eller som kanskje har noen sponsorkroner til overs.
I 2023 har mai:jazz har 35-årsjubileum. Det er 35 år med utrettelig og kompromissløst arbeid som har satt Stavanger på kartet. 35 år med unike musikalske opplevelser og høydepunkter. Jubileumsprogrammet er sterkt, variert, spennende og fullt av muligheter til å oppleve musikk som vil gjøre inntrykk, utfordre og glede.
Jeg stilte spørsmålet innledningsvis om man blir et bedre menneske av å lytte til jazz på maijazz. Jeg tror i hvert fall at du kan lære noe, oppleve noe og kanskje få noen nye perspektiver. Så min konklusjon er at ja, det er sannsynlig at du blir et litt bedre menneske av å lytte til jazz på maijazz!
Ha en fantastisk mai:jazz 2023.
Photo: Trine Nessler Wichmann