Mathias Eick med nytt album

Stillfaren melodifryd - Nye stemningsmettede melodi-malerier fra Mathias Eicks utvidede klangpalett.


Mathias Eicks «Midwest» traff verden som en melodisk åpenbaring for tre år siden, og melodifryden vibrerer ikke mindre på «Ravensburg», trompeterens nye og fjerde ECM-album. Komponisten Eick står på ny fram som de enkle, men likevel stemningsladede melodienes mester, og han har nok en gang valgt en fortellerstemme som yter dem rettferdighet: Sin egen varme og hele trompettone i kombinasjon med Håkon Aases fiolin, Andreas Ulvos piano, Audun Erliens el-bass, Torstein Lofthus’ trommer og Helge A. Norbakkens trommer og perkusjon.
Det betyr at bare sistnevnte er igjen fra «Midwest»-besetningen, men det finnes noen lange linjer her likevel: Erlien er med på Eicks første ECM-album, «The Door» (2008), og både han, Ulvo og Lofthus deltar på det andre, «Skala» (2011).

Ramme
De åtte melodiene som utgjør «Ravensburg» lar seg godt høre som en suite, og ifølge Mathias Eick er (opplevelsen av) «familie» både arbeidstittel og ramme for prosjektet. Låttitlene understreker dette, en av Eicks bestemødre kom fra den tyske byen med puslespill-navnet som både er albumtittel og navnet på en melodi, og i tur og orden følger «Children», «Friends», «Parents», «Girlfriend» og ikke minst den betagende avslutningsperlen «For my Grandmothers». Her går Eicks lyse stemme, Ulvos vare piano og Aases vakre fiolintone opp i en høyere emo-enhet, og et bedre ekstranummer er det vanskelig å høre for seg.
Titlene til tross, er det likevel fullt mulig – kanskje best – å nærme seg denne musikken uten «familie-føringen». Det trengs ingen stikkord for å fryde seg over hvordan for eksempel Lofthus og Norbakken skaper et stillferdig, men enormt driv med sitt intuitive samarbeid, og heller ikke for å nyte hvordan Eick og Aase opererer unisont eller i dialog over Ulvos rike pianistiske underlag og Erliens lekne forening av oppgavene som drivverk og harmonisk ankerfeste. I det hele tatt utformes og overleveres melodiene i et samspill med masse lekre detaljer og tilpasninger, og heller ikke solistisk – Eicks melodiføringer og noen korte, men fine kor fra Ulvo og Aase – lider «Ravensburg» av påtakelige svakheter.

Stemmebruk
At Mathias Eick flere ganger velger å supplere trompetlyden med sin egen, ordløse sang, er et nytt og vellykket innslag i uttrykket hans. Her bidrar det til albumets gjennomgående stemning av hverdagslig nærhet, mindre i de livlige forløpene enn i øyeblikkene av ro og med streif av vemod, men uansett er det fristende å se stemmebruken som nok en utvidelse av multi-instrumentalisten Eicks klangpalett. Den betyr også nok et steg i en kunstnerisk modningsprosess som har pågått lenge, og med stadig nye imponerende resultater helt siden Den Internasjonale  Jazzfestivalorganisasjonen IJFO kåret ham til «Årets internasjonale jazztalent under 30 år» i 2006. 12 år og fire ECM-album seinere synes det klart at IJFO gjorde et klokt og framsynt valg, for øvrig i likhet med hva organisasjonen gjorde året før da Kjetil Møster ble den samme heder til del.

andre artikler