Arkiv:
Maijazzartikkel
2015

Maijazz i land på vakkert vis

Årets Maijazz i Stavanger ble rundet av på søndag med en strålende konsert med vokalisten Randi Tytingvåg. Hun er i ferd med å slippe sin nye plate «Three», og konserten i det gamle bedehuset, som har fått navnet Stavangeren og er en av byens beste spillesteder, var selve platerelasekonserten i hjembyen.


Hun har med seg banjoisten og pianisten Erlend Aasland og gitaristen og vokalisten Dag S. Vagle på en reise inn i kjærligheten og sorgens verden. En perlerad av egne låter, samt litt «standardstoff» fra blant andre Doris Day, Joni Mitchell og The Everly Brothers. Og publikum i det nesten overfylte Stavangeren fikk akkurat det de hadde kommet for. Tytingvåg kan ofte virke i overkant teatralsk på scene, men hun har en fantastisk stemme og framføringsevne som vi hele veien tror på, og sammen med banjo og gitarer i varierende størrelser, ble dette en vakker stund i et slags jazz/americana-landsakp.

TØRKET STØV AV LINDGRENS SKATTER

Men før det hadde Maijazz virkelig kvinneandelen av musikere inne. Det startet med barne og familekonserte med vokalisten Sarah Riedel (bilde) og faren, bassisten Georg Riedel sammen med det lokale Bjergsted Jazz Ensemble, forsterket med trompeter og arrangør Tore Johansen og pianist Svein Olav Herstad. Programmet var fra sangskattene til Astrid Lindgren, som alle var ført i pennen av Georg Riedel, og vi fikk alle sangene, både de vi i besteforeldregenerasjonen og barna gjerne ville høre. Og da de avsluttet med «Linas sommarvisa», svenskenes nasjonalsang nummer to, så var det mang en voksen som måtte tørke en tåre eller to. En perfekt konsert, som sikkert var med på å gi noen av barna litt jazzinspirasjon.

Jeg vet ikke hvor klokt det er av festivalen å legge tre konserter på samme tidspunkt på avslutningsdagen (Nils Økland Band på Utstein Kloster, MDD/Funk Prosjekt med unge musikere fra musikklinja fra Stavanger katedralskole og et nordisk prosjekt med finske MOPO, svenske Soil Collectors og norske Hanna Paulsberg Concept ). Vi droppet utflukten til Utstein Kloster og lot funk være funk, og beveget oss heller til Spor 5 for å høre det lovende, nordiske prosjektet. Et prosjekt satt sammen etter 12 Points-festivalen for noen år siden, og som i disse dager har turnert i Finland og Norge.

PERFEKT TRIPPELKONSERT, OVERRASKENDE TRØKK OG ENERGI

Vi har hørt alle tre bandene noen ganger før, og ble nok en gang imponert over den finske saksofonisten Linda Fredriksson i Mopo, og Isabel Sörling og Hanna Tolf i Soil Collectors. Vi måtte dessverre forlate konserten før Paulsberg gikk på, men hvis de leverte varene slik de pleier, så ble dette en perfekt trippelkonsert. De to første settene tydet i alle fall på det. MOPO er et heftig, finsk band, som innimellom kunne høres ut som våre gamle favoritter i AIR (Henry Threadgill, Steve McCall og Fred Hopkins), og med overraskende trøkk og energi i Fredrikssons saksofoner, som hun like godt trakterte samtidig. Bassisten Eero Tikkanen var tidligere i år på Vossa Jazz med Mikko Innanen i hans ministorband, 10+ og i trioen Plop. Han er en bassist man like godt kan merke seg med en gang, og er med på å høyne den finske bassandelen innenfor den nordiske jazzen (det begynner å bli mange gode bassister her nå). Trommeslageren Eeti Nieminen er det mest ubeskrevede bladet av de tre, men han er på hugget hele tiden.

ÅRETS MAIJAZZ ET AV DE MEST VELLYKKEDE

Den svenske trioen Soil Collectors, blir ledet av Hanna Tolf, og selv om jeg syntes det bli vel mye esoteriske krumspring, så låt de mye bedre enn jeg har hørt dem tidligere. Og med trommeslageren Jonathan Albrektsson, så satt det hele der det skulle, selv m det ble vel mye sjaman-trommer etter min smak. Og bakerst var Isabel Sörling som vanlig på plass med tonnevis av vokal energi og vital sceneopptreden. Da mandagen opprant var regnet tilbake i Stavanger. Festivalsjefene var lykkelige, og de mange frivillige som jobber gratis for festivalen kan puste ut med et smil om munnen. For årets Maijazz går inn i rekken som en av de mest vellykkede, både musikalsk og publikumsmessig. Høydepunk for denne skribenten? Uten tvil Paal Nilssen-Love Large Unit, Randi Tytingvåg, og ikke minst det unge bandet Significant Time med gjester.

Jeg håper vi sees neste år!

andre artikler