Intervju med Simen Kiil Halvorsen, vinner av Mølsterprisen 2016

Trompetisten Simen Kiil Halvorsen har til tross sin unge alder allerede etablert seg som en jazzmusiker med stor integritet, bredde og tilstedeværelse. Simen har et ønske om å skape musikk er farget av friheten han vil gi musikerne, og som lar publikum bli lokket inn i nye og interessante landskap av samspill, lyd og klang.


Simen debuterte på Mai:Jazz bare 16 år gammel, og siden har han spilt på festivalen i forskjellige sammenhenger og band hvert eneste år. I forbindelse med tildelingen av Mølsterprisen skal han for første gang spille med eget materiale og band. Hva har prisen betydd for Simen?

– Det betyr veldig mye. For det første er det en ære og en bekreftelse på at jeg er på rett vei. Noen har fått det med seg, men det var jo også et lite sjokk. De andre som har fått prisen har vært mye eldre, så jeg trodde egentlig ikke at jeg kunne bli vurdert engang. Det andre som har vært en bra effekt av prisen var at jeg fikk samlet et band, og at vi hadde en stor festivaljobb å sikte mot.

Du debuterer jo ikke akkurat på Mai:Jazz, hva blir egentlig den største forskjellen?

– Jeg har spilt i mange band og forskjellige konstellasjoner, men egentlig aldri gjort noe på egne vegne. Den prosessen som ble utløst av Mølsterprisen har vært utrolig forløsende. Jeg ble tvunget til å gå en runde med meg sjøl, finne ut hvilken artist jeg er og hadde lyst til å bli. Så måtte jeg sette sammen bandet av folk som jeg tenkte skulle passe. Det var også et stort pluss at jeg gikk for å spille inn materialet også, nå er det klart og platen slippes under Mai:Jazz. Prisen har gjort det litt enklere å finne motivasjon og ikke minst at det har vært mulig å finne ytterligere støtte til prosjektet.

Så prisen handler ikke bare om annerkjennelse, men også om nye musikalske muligheter?

– Absloutt. Scripted Conversations springer ut i fra et ønske om å skape musikk som er meg. Jeg vil gi musikerne tydelige komposisjoner og retningslinjer, men også rom for improvisasjon og åpne partier. Min ambisjon er at musikerne skal farge resultatet, og med det bandet her er det ikke vanskelig. Hanna Paulsberg på saksofon, Øyvind Dale på piano, Fredrik Luhr Dietrichson på kontra bass og de to trommeslagerne Raymond Lavik og Hans Hulbækmo. Dette er en kjempegjeng. Øyvind og Raymond kjenner jeg godt fra studiene i Stavanger og vi har spilt mye sammen, resten er an blanding av noen jeg har spilt litt med og noen jeg bare hadde lyst til å spille med.

Fakta:

Mølsterprisen er en pris som deles ut til en musiker med tilknytning til Stavanger.
Prisen ble opprettet og delt ut første gang i 2013, etter gitaristen Morten Mølsters bortgang. Mølsterprisen er i skapt i Morten sin generøse, engasjerte og inkluderende ånd.

Juryens kriterier er følgende: Artisten skal ha høy musikalsk kompetanse, innovative dimensjoner, improvisatoriske egenskaper og være en bidragsyter til regionens musikkliv.

Mølsterprisen deles ut av Stavanger Jazzforum og Mai:Jazz. Prisen er på 40 000,- og en konsert som gjennomføres på Mai:Jazz.

Hadde du et forhold til Morten Mølster som person og musiker før du fikk prisen?

– Det gjorde det ekstra sterkt at jeg kjente Morten litt, jeg har sett konserter han har spilt, og han har vært på noen av mine. Så vi var på hils og jeg opplevde ham som en person med en stor interesse og engasjement rundt musikkmiljøet i byen.

Har du andre ting på gang, ved siden av det nye bandet?

– Nå jobber jeg med masterstudiet i Oslo, og det dreier seg om duoen Past Present. Planen er å jobbe videre med Scripted Conversations parallelt, og at det skal være et av mine hovedprosjekter framover. Etter at vi har opptrådt for første gang på Mai:Jazz ønsker vi å spille mer live, så da blir det å jobbe med å få bookinger.

Ville det blitt noe av Scripted Conversations uten Mølsterprisen?

– Ja, det ville det nok, men prisen gjorde det mulig å stable det på beina mye raskere. Vi hadde plutselig en konsert å jobbe mot og muligheten til å slippe plate. Det er en god og motiverende start, og det er klart at pengene og oppmerksomheten rundt prisen også hjelper oss. For meg personlig var det sparket i baken jeg trengte for å skrive mer musikk. Mange av mine tidligere prosjekter har vært som en del av et bandkollektiv, men dette er det første gang som bandleder og komponist . Kan vel slå fast at prisen allerede har betydd mye.

andre artikler